Helt ærlig hadde jeg aldri hørt om Frank Miller før, ikke før påskeferien. Det var mandag før påsken, og jeg var nettopp kommet hjem fra Redning: Vinter med Røde Kors. Planen var kvalitetskos med sofaen og TVn de neste to dagene, men jeg begynte å gå tom for filmer. Jeg studerte pappa sin filmhylle, og dro forsiktig ut to filmer; Mission: Impossible og Sin City. Hadde aldri sett noen av dem, men hadde hvertfall hørt om Mission: Impossible, så jeg satte den på og rigget meg til med puter og teppe. 10 minutter inn i filmen, og jeg var skamlei. Den saug litt. Skulle heller ha sett den da den var på topp, hvis jeg levde da da… I fortvilelse over å måtte reise meg igjen, tok jeg fingermusklene fatt og stappet Sin City inn i DVD-spilleren.
Til min forbauselse var det i svart-hvitt. «Ååååårh!» tenkte jeg, -«bæsj…». Jeg var sååå nær å skru den av igjen! Jeg var Thomas Gjertsen med hånda på X-en, klar til å trykke! Men filmen var ikke bæsj…
Dette var en langfilm satt sammen av mange kortsnutter. Mer vet jeg ikke, for jeg så bare de to første. Den aller første var dritbra! Bruce Willis spilte en 60 år gammel politibetjent som nettopp var blitt pensjonert, på grunn av et dårlig hjerte. Men denne mannen har ingen planer om å gi seg før han får fanget en gammel bekjent; en seriemorder og -voldtektsmann som går etter små jenter.
Vil du vite resten av historien, så anbefaler jeg deg å se filmen. Det er nemmelig ikke handlingen som er poenget i dette innlegget, det er utgangspunktet! Du skjønner, hele filmen tar utgangspunkt i en tegneserie laget av kunstneren Frank Miller. Massemord, voldtekt, stripping, lesbiske forhold og en kanibal som henger sine måltiders hoder opp på veggen som jakttroféer, er bare begynnelsen! Og dette er en gammel mann, født i 1957, som både tegner og lager dette! Han holder for tiden på med filmdirekting, og direkterte nettopp filmen The Spirit sammen med Robert Rodriguez, som også var med i Sin City.
Under har jeg lagt inn bilder av tegneseriene hans. For flere bilder kan du klikke på linken helt i bunnen 🙂
