Fikk noen stiloppgaver å velge mellom på skolen, hvor jeg endte opp med å skrive et kåseri om kjærlighet. Stilen måtte være på 800-1200 ord, eller mer hvis vi ville, det er derfor den er så laaaang 😛 Tihi ^^ Uansett, her er den(!):
Hva er kjærlighet?
For å gjenta tittelen; hva er kjærlighet? Jeg har begitt meg ut på et oppdrag, hvor jeg vil prøve å avdekke dette mystiske og nervepirrende spørsmålet, som har hjemsøkt menneskeheten siden vi fikk lov å ha fri vilje.
Kjærlighet er kliss og klass. Det er den eneste kraften i verden som kan forandre deilige, macho menn om til tårevåte ?diltedalter?, og siviliserte, selvstendige kvinner om til lauskatter. Tro det eller ei, noen liker det slik. Hvem vet, kanskje ble ordet ?kjærlighet? misforstått fra det muntlige språket i de eldre dager, og skulle egentlig vært skrevet ?tjærlighet?. Som de fleste vet, er tjære en klissete, mørk masse, og hvor enn du går inn, blir du alltid sittende fast. Selv mener jeg, at når jeg blir sammen med noen, vil jeg helst ha dem sånn de var da jeg først traff dem, og også forbli uforandret selv. Rart, ikke sant?
Men kjærlighet trenger ikke bare være knyttet til en person. Du kan ha kjærlighet til hva som helst. For eksempel har mange enslige damer ofte en stor kjærlighet til katter. Enkelte verdensherskere har kjærlighet til krig og makt. Selv har jeg stor kjærlighet til softis og pysjamasbukser. Det er de små, bisarre kjærlighetene vi har, som gjør oss bemerkelsesverdige og tiltrekkende til andre rundt oss, og som gjør at andre føler kjærlighet ovenfor oss.
Kjærlighet er en følelse. Det vekker noe inni deg. Du blir rar i hodet, får sommerfugler i magen, svetter i hendene, -og nei, det er ikke influensa-, du har rett og slett blitt forelska. Forelskelse er blomster inni deg, og gjerne levert på døren, men for det meste inni deg. Det er smiling uten grunn, et positivt og gjerne litt naivt blikk på livet, som om hele verden ligger for dine føtter. Tenk om President George W. Bush ikke var stein stokk dum allikevel, men bare forelsket?
Kjærlighet er en gift, en gift som sprøytes inn i kroppen din. Den svømmer gjennom årene dine, som en fisk i havet. Du blir bedøvet, ingenting gjør vondt. Farger snurrer rundt i hodet ditt, og du smiler uten noen som helst grunn. Du krasjer i vegger, sikler i timen; folk rundt deg tror du er dopa.
Derfor er kjærlighet også farlig. Den gir deg alt; du blir hekta, og ender opp inkompetent til å tenkte selv. Viljen din blir liggende i dypet, like undertrykt som en tøffelhelt, men vær forsiktig, for en dag hopper den plutselig fram igjen, og da er du ille ute?
Som sagt, kjærlighet er farlig. Du begir deg inn i den mørke jungelen, uten verken sti, kart eller kompass. Eventuelle erfaringer som du måtte ha med deg, hjelper ingenting her. Du vil møte konflikter, skuffelser og falske forhåpninger, og er garantert et knust hjerte. La meg også informere om at det er sjeldent man finner en kardiolog vandrende rundt i jungelen, i hvert fall ikke en god en. Men prøv å se det positive i det hele; kanskje kommer du ut i live.
Kjærlighet er troskap. Å si ?jeg elsker deg? kan bety to ting, og dette er viktig å få oppklart med det samme hendelsen inntreffer. Nummer én: ?Jeg vet jeg sa dette til noen andre i går, men fram til nå er du den peneste og mest naive personen jeg har møtt, og jeg vil leke med deg en god stund framover, før gnisten forsvinner og øynene mine faller en annen vei.?. Nummer to: ?Du er den eneste jeg vil ha. Du forstår meg. Jeg tenker på deg hele tiden, DU er psykisk klistret til hjernen min. Hadde du ikke elsket meg tilbake, hadde jeg forfulgt deg både dag og natt. Gnisten har slått flammer, og vil aldri brenne ut.?
Klarer du å opprettholde ?jeg elsker deg? fra nummer to, får du troskap. Dette innebærer å ikke leke med andre, selv om du har friminutt. Du har fra nå av mistet retten til all fysisk og psykisk frihet. Du er bundet fast i senga(vanligvis bare et mentalt bilde, men man vet aldri), med saksa i hånda. Du velger selv om du vil klippe tauet, og det er troskap.
Kjærlighet er å tilgi. Vi gjør alle feil, noen større enn andre. Noen ganger overgår vi oss selv, og det er kanskje da at vi trenger tilgivelse aller mest. ?Tenk med hjertet, og ikke med hodet?, sies det, men der må jeg protestere! Jeg regner med at det er en grunn til at det er hjernen som tenker, og ikke hjertet. Hjertet er kanskje sentimentalt og empatisk, som til sine tider kan være både vell og bra, men det er også dumt tvers gjennom. Spør du meg, kan vi likeså godt tenke med magen, eller hvorfor ikke la ei ku overta tankegangen vår? ?La meg nå se, hva bør jeg gjøre??. Svar: ?Mø!?.
Kjærlighet er materialisme. Ingenting sier ?jeg elsker deg? mer enn blomster og gavedryss. Elsker du noen, må du bevise det! Intet får et hjerte til å banke fortere, enn et smykke levert på døren mens du er på jobb, en ny mestergrill hver sommer, eller hva som helst i grunnen, så lenge det er blankt, betraktet og dyrt.
Kjærlighet er bra. Det utløser glede, som igjen utløser endorfiner. Endorfiner er biokjemiske signalstoffer som påvirker hjernen. De gir psykisk velvære, og blir ofte kalt ?kroppens eget morfin?. Men morfin kan kjøpes på resept, så jeg foreslår heller en tur innom legen med et par massive krokodilletårer, så sparer du den tiden.
Kjærlighet er evigvarende. Ehm, jada? Det er slikt vi hører i gamle eventyr, og vi blir oppdratt til å tro på det, men det vi må huske, er at før var det vanlig med arrangerte ekteskap, og skillsmisse var uaktuelt. På et tidspunkt var det ikke engang oppfunnet. Jeg sier ikke at ingen noen gang vil finne noen de kommer til å tåle trynet på hver eneste dag for resten av livene sine, selv om det høres veldig sånn ut. Jeg mener helt enkelt at vi må bli bedre å lete, og ikke være så utålmodige med å nå målet!
Kjærlighet er nytelse. Verden er nydelig, fantastisk og fortryllende! Smilehullet får ikke pause, og har alltid en latter på lur. Ingenting kan knekke deg. Du er uovervinnelig. Det blir fred på jord, halleluja! Uansett hvor klisjé det enn høres ut; kjærlighet gir liv!
Kjærlighet er begjær, det er noe vi desperat ønsker oss. ?Må ha det, bare må ha det!?, som reklamen fra Tine sier, hvor en bestemor blir så frustrert på barnebarnet sitt, fordi han drikker opp hele melken, at hun nekter ham boller. Dermed har jeg kommet fram til den konklusjonen at kjærlighet er melk. Og siden barnebarnet bedro bestemoren sin for en dråpe melk, er kjærlighet også bedrag.
Kjærlighet er naivitet; det å tro at du aldri vil finne noen andre attraktive igjen, og at forholdet alltid vil være et eventyr. Det er bare begynnelsen, det vi på formgivning ville kalle idéfasen, som er første fase i en prosjektrapport. Etter den kommer bearbeidingsfasen, hvor en må arbeide for å eliminere eventuelle problemer i designet. Ja, jeg sitter faktisk og sammenligner kjærlighet med lekser, og poenget er: du må jobbe for å oppnå et resultat. ?Hvem hadde trodd det?
Kjærlighet er magi! Tryllekunster, sirkus og glitter i luften, vi vil alle komme over det en gang eller flere, og vi vil alle bli lurt til å tro det er ekte. Du skjønner, inni hver og en av oss finnes en liten gnist som jeg liker å kalle ?Selvbedragsgnisten?. Denne er umulig å lure, det er i hvert fall det den selv tror. Den utløser noe inni oss, som gjør at vi bestemmer oss for å tro at det finnes tryllestøv som gjør at du kan fly, og ikke tyngdekraftsteknologi. Den glemmer også å nevne konsekvensene av hva som skjer etter at du har dusjet deg selv i glitter og hoppet utfor soveromsvinduet i 3. etasje.
Er du i stand til å gi og motta kjærlighet? Mennesker som strever psykisk eller går gjennom problematiske tider og situasjoner, har ofte vanskeligheter med å akseptere kjærlighet. Men la oss være ærlige, det skal ikke være lett å finne et hundre prosent friskt menneske på denne kloden. Vi er egentlig alle ganske psyke. Vi strever alle, derfor kan vi ikke slippe inn kjærligheten, og uten kjærligheten, blir det ingen reproduksjon. Heldigvis har vi spermbanker og frivillige surrogater som tar seg av dette.
Kjærlighet finnes i mange former og forkledninger. Vi har forbudt kjærlighet, påtvunget kjærlighet og håpløs kjærlighet. Vi har søskenkjærlighet, vennskapelig kjærlighet og innbilt kjærlighet. Lidenskapelig kjærlighet, blind kjærlighet, kjærlighet på pinne, det tar aldri slutt, og bra er det. En skulle tro det var fritt valg, men dessverre er det vanligvis en overraskelse hva slags type kjærlighet vi får. Nesten som en bursdagsgave; du blir enten overlykkelig eller deprimert av hva som skjuler seg under innpakningen.
Vi har også problemer med å gi kjærlighet, som egentlig gjør det lett for de som ikke kan akseptere kjærlighet, å komme seg gjennom hverdagen. Derfor skjønner jeg egentlig ikke hva vi stresser oss opp etter?
Så, da burde alt være dekket! Jeg vil gjerne avslutte med tre sitater uttalt om kjærlighet: Alfred Tennyson sa en gang, at det er bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket i det hele tatt. Jean Rostand fastslo at det var like vanskelig å leve sammen med den vi elsker, som å elske den vi lever sammen med. Lillebroren min mener at kjærlighet er som sjokoladepudding; den smaker deilig når du spiser den, men kommer alltid ut som bæsj.
Med dette sier jeg takk for meg.